ET APELIV

Jungeltur og Tunari

2008-05-19T07:08:00.000-07:00

I helga var endelig tiden inne for den omtalte jungelturen. Etter 3 forsøket gikk det endelig!
Fredag fikk eg telefon at det ikke ble før på lørdagen, for der var noe galt med flymotoren. Me hadde alle liten tro på at det i hele tatt skulle bli. Men det ble! Lørdags morgen kl halv 8 var me alle på plass på flyplassen. Det var utrulig fint å se hele Cochabamba fra småflyet. Er en enorm by me bor i!
Småflyturen var bare helt topp! Er noe helt annet å ta småfly enn disse store flyene. Etter en 1,5 timers tur kom me fra til jungelen. Der var ikke så varmt som me hadde trodd, ble jakke me gikk i for det meste hele oppholdet. Men var ganske greit, for resultatet ble bare et par myggstikk.
Me sov hjemme hos familien til Nemesio(han som hadde ansvar for turen)Han eig 9 garder der nede i San lorenzo.
Nesten rett etter at me kom gikk me bort til skolen med ei jente som hette Carmen. Der var det basketballturnering for alle jentene og noen av guttene på skolen. Her i Bolivia er det ordentlig opplegg når der en form for ”festival”: alle måtte synge nasjonalsangen, ulike folk talte og div.
Før me reiste ut til plassen me skulle sove fikk me Almuerzo(middag). Det var godt, men kyllingføttene og kyllinghjertene klarte me ikke spise opp. Her er det uhøflig hvis en ikke spise opp det som er bitt servert på tallerkene. Me var meget glad for at me fikk ause oppå selv. Det er mye eg har vent meg til å spise her nede, men kyllingføttene er noe av det eg enda ikke har klart vende meg til. Det frister ikke så mye å spise det når en ser neglene og diverse!

I kveldingen fikk me utlevert hver sin hest. Deretter var tiden inne for overnatting i telt ute i jungelen. Det var bare så kjekt å ri igjen!Det var godt me hadde hestene. Mange plasser var der så mye vann at det hestene neste begynte å svømme. Me begynte litt seint på turen, å me kom ikke frem før der ble mørkt. Det var helt spesielt å ri når en nesten ikke kunne se hesten engang. Me måtte bare stolte 100 % på hesten at den fant frem. Da me kom frem etter 3 timer på hesteryggen ble me servert piraya! Det var knallgodt!Litt kult å ha spist det! Det var så godt å fredelig der me kom. Ingen biler og ingen hunder som gjødde!som en sier på spansk”otra vida”det er et helt annet liv i jungelen enn i storbyen. Eg kunne godt tenk meg å ha bodd der. Minner litt om en cowboyplass i USA.
Da det var blitt mørkt og godt var tiden inne for krokkodillejakten. Var litt festlig. I starten da me begynte å gå var der ganske mye vann. Me alle 4 hadde bare joggesko på. Me hoppa fra tue til tue for ikke å bli blaute. De to lokale som var med oss bare lo. En sa at me måtte bare hoppe uti, dess lenge uti me kom dess høgere gikk vannet opp. Må innrømme at det var litt skummelt å vasse til knes i vannet der me skulle jakte på krokkodille. Båten me brukte var en utholt trestamme. Den låg helt nede til vannet. Fra båtkanten og ned til vannet var det sikkert ikke mer en 5 cm..
Det var en helt spesiell opplevelse. Kan nesten ikke forklares, må bare opplevast!Me fikk sitt et par store krokkodiller, men me bomma på de. Me hadde me lommelykt, me lyste rundt for å se om me såg to øyner. Grete traff en krokkodille midt mellom øynene, perfekt skudd!Men det viste seg at det var en krokkodille som nettopp hadde blitt født!he he
Mens me satt der ute i båten kom fiskene hoppene opp i båten våres. Fikk til om meg et par i fanget og! det ble bare den litt krokkodillen på oss, men me fikk skutt en stor en, men me fant den ikke når me kom frem. Var så vanskelig å komme frem til der den låg. De om var me oss pleier å jakte på krokkodiller for å lage diverse ting om pengetakser, belter osv. dette blir solt i USA og Italia. Etter et par en 4 timer tur ute i båten tok me fatt på hjemveien. Det var godt å ta på seg noe tørre kler og legge seg i teltet.
Neste morgen da me stod opp låg den lille krokkodillen ferdig steik på bordet, klar til å spises. De var veldig godt!minnet om fisk og kylling!kult å ha spist krokkodille!etter en goe frokost satt me oss på hesteryggen på vei hjem. Om ettermiddagen gikk me tur og fikk skyte litt på fugler. Om kvelden slappa me bare av og spilte litt kort med ungane som bodde i huset. Me var alle 4 så utslitt etter den forje natta at de blei en tidlig kveld på alle.
Mandagsmorgen reiste me hjem igjen med småflyet. En fantastisk opplevelse!
Dette var rett og slett bare en helt fantastisk tur!!

I går(søndag) tok me med oss de fleste ungane og reiste med opp til tunari. Me starta kl 7 fra barneheimen og kom hjem kl 8 om kvelden. Me var kjempeheldige med veret. Helt blå himmel, og lite vind. Tunari er det høyeste fjellet i Covhabamba. Det er 5030 moh. Det var ikke så langt å gå fra der bussen stoppa. Stoppa på 4000 moh, men en må bare gå så sykt seint for det er så høyt. Mange av ungane måtte snu, men me var så bestemte på at me skulle opp, så etter et par timer kom me oss opp. Det var bare en helt syke utsikt over byen! kult å ha vert på 5030 moh. Gallhøgpiggen blir ikke noe særlig i forhold til dette!

selskap

2008-05-06T07:18:00.004-07:00

Selskap for Marita

2008-05-06T07:18:00.003-07:00

Den 28 april ble min min kjere samboer, Marita 21 aar. Me har hatt et knallkjekt aar her nede i Bolivia ilag(selv om hemilengselen har vert der mange ganger sitter eg igjen med mange goe minner!)Gla i deg!

Me feirte dagen hennas paa ferieplassen og om kvelden hadde me taco og filmkveld. Knallkjekt!!

Piknikk i parken

2008-05-06T07:18:00.001-07:00

2008-05-06T07:18:00.000-07:00

Resultatet etter aa ha sykla dodsveien i La paz, var ca 30 myggstikk paa hver fot. og fotter som tommerstokker!!:)

2008-04-30T08:03:00.002-07:00

Naa e tida inne for et nytt innlegg. Mye har skjedd i den sista tida.
I gaar hadde me selskapm for allle som hadde fylt aaret siden februar. Dagen starta med lekselesing. Plutselig ringte Gladys og sa at me maate si at alle maate dusje og finne frem finklern.a Og da var det bare en time igjen til selskapt. For aa si det saa saa ble det en festlig time. KOm mange fine kommetarer. Me satt og skulle finne kler til de to minste gutten(Carlos og Jesus). Fant ei dongribokse til Carlos og ei fin dressbokse til Jesus. Pluteslig seie Carlos”den boksa til Jesus e “gay”….”mego g Marita fikk saa sjokk da me horte det., Han Lille kom med den komentaren. Blei mye latter og loye daa!men etter mye og og menn ble alle endelig ferdige, og me var klare for selskap!
Det var et kosleigt selskap med goe mato g mye salsadansing:)Jesus og Lisandra var kveldens danselover!!:)

I morgen reise meg til Tingequipaya med Toril. Hu jobba som lerer der for syskenbarna min. Turen starter imorgen kl 7. derretter venter det 9 timer i bilen for me e framme. Blir kjekt aa komme ut paa landsbygda og se litt, ikke bare i byen. Faar litt annet inntrykk av Bolivia da.

Neste helg er tida endelig kommet for jungeltur.- Eg Reiser med de tre vernepleirestudenten dom bor rett ved siden av oss(Renate, Grethe og kristin)Me Reiser paa fredag med smaafly i to timer. De som har vert der sier at det er en tur for livet saa ser frem til det. Me skal ut paa krokkodillejakt om natt og paa ritur rundt i jungelen. Me glede oss som noen Unger!!

Litt diverse bilder fra hverdagene paa barneheimen

2008-04-30T08:03:00.001-07:00

En bonn for barna

2008-04-10T08:37:00.001-07:00

Vi ber for de barna
som setter fra seg klissete sjokoladefingrere overalt,
som liker aa bli kilt, som hopper
i vanndammer og odelegger buksene sine,
som rapper kaker for mate,
som visker saa hardt at det blir hull i matteboken,
som aldri finner skoene sine.

Og vi ber for dem som
ser pa fotografen bak piggtrad
som ikke kan lope nedover veien i nye joggesko
som aldri har talt potetene paa tellerkenen,
som blir fodt paa steder vi aldri ville besokt,
aldri faar gaa paa sirkus
som lever i en verden forbudt for barn.

2008-04-10T08:37:00.000-07:00

her e et bilde fra fengselet me var aa besokte.

2008-04-06T13:47:00.000-07:00

Her gaar det mot kaldere tider. Passer godt at me reiser naar vinteren begynner for fullt!har vert helt nede i 9 grader. Liker ikke det!

me er saa heldige aa ha faatt 3 kjekke, nye naboer. Sist lordag kom det 3 jenter fra norge. De gaar alle paa vernepleien i Oslo. de e her nede for aa ha praksis paa skolen Jesus Maestro(der barna paa barnehiemne gaar)Kjekt med nye norske som kommer:)
Paa lordag var me saa heldige at me fikk bli med paa mote i et herrefengsel. Det var ei norsk dame som jobber i misjonsaliansen som hadde ansvaret for mote. For aa si det slik saa bor fangene i norge som noen konger i forhold til de i bolivia. der var 5 etasjer, og mange paa hvert rom. Til sammen var der sa 800 stykk. Men det er med barna som nor der og. De bor sammen me fedrene sine, og modrene kommer inn hver dag for aa lage mat til de. Off det er felt aa tenke paa, men det er nok veldig mye missbruk av disse ungane som bor her. De var saa herlige. Helste for me hadde komt inn dora hadde me en unge hengande i hver fot:)
Folk satt inne fra smaa ting som tyveri til store ting som drap. Mest av alt er vel pga innblanding i narkotikaindustrien.

Ellers begynner me aa bli litt stresset for avreie,. Ei stund til enda, men mye som skal ordnes. Det store problemet som henger over oss hver dag er..."kossen skal me klare oss me bare 20 kg heim"...he he. For to jente som lige aa shoppa e ikke det mye!!

Naa gaar tiden fort fremover. Bare litt under 2 maaneder igjen...
Eg kjenner at det blir sykt vanskelig aa skulle reise fra alle. men paa en annen maate e eg veldig klar for aa komme hjem. Men eg e gla for at eg tok et aar her i boliva. Har faat opplevt mye, og ikke minst lert masse!Naa har eg et annet syn paa mange ting. Tror det er sunt aa komme seg ut litt i verden for aa bli kjent med andre folkegrupper. Det har vert hardt mange ganger,men som me seie paa spansk."asi es la vida"slik er livet!

En ubehagelig opplevelse

2008-03-23T15:08:00.000-07:00

Maa nesten skrive om noe som skjedde oss paa paaskeaften. Me hadde vert ute hele dagen . Litt paa canchaen(et enormt marked)og litt med et symmebaseng som ligger i byen. Me fant ut at me skulle ta oss noe mat paa Paprika. Den ligger ikke saa langt fra Pradon, ei store hovedgate i cochabamba. Kl var ikke mer en litt for 7 paa kvelden. Me gikk alle 3(meg, Marita og Beate(systera til Marita som er paa besok)mens me gikk der kom det en gutt paa vel 15 aar og ville ha penger av oss. Han stilte seg opp forand Marita som gikk bakerst. Meg og Beate fikk ikke helt med oss hva som skjedde saa me gikk bare videre. plutselig rope marita "han har kniv!"Han spurte henne fyst om penger, naar hu ikke gav han det viste han kniven han hadde gjemt i haanden under jumperen. Hun tok opp det fyste hun fant i taska, men det var ikke mer enn 20 saa han kom nermere med kniven. Hun fant alt hun hadde av penger i taska og sa at naa hadde hu ikke mer. Alt skjedde saa fort at meg og Beate ikke fikk med oss helt hva som skjedde. Han gikk da han hadde faat det han ville. Me forta oss og gaa bort til en resturang som laag bare noen meter ovenfor. Det e spesielt aa tenke paa at han klarte aa rane noen paa en plass der det er saa mye folk, og saa mange resturanger.
Der satt mange folk ute paa resturangen. Og de fatta at noe hadde skjedd da de saag ansiktsutrykket vaares og at Marita grein. 2 menn fra cuba som og var paa resturangen kom ut og spurte ka som hadde skjedd. Me fikk sagt det, og akkurat da me stod og snakka me de gikk han som hadde rana forbi paa andre siden av veien. De sprang over og fikk tatt han. Marita fikk noen av pengane tilbake og de fikk tatt kniven fra han. Eller retter sagt de fant den itte han hadde gaat ,i bedet. Han hadde nok stukket den nedi der naar han saag de kom etter han.

Etterpaa blei med bedt paa ol av de kjekke som hjalp oss. Men me var saa redde at me takka fint nei, og takka mye for hjelpen. Me var bare saa redde at me ville bare komma oss bort.

Det e grusomt aa oppleva noe slik som det, men eg tror at naa har me faat litt stokken i oss saa naa passe me oss litt mer naa fremover...:)

Fotballkamp -->wilsterman

2008-03-17T14:15:00.000-07:00

2008-03-17T13:39:00.000-07:00

Dødsveien i La paz

2008-03-16T08:56:00.000-07:00

Kjekt å endelig se litt snø igjen. Me starta med å sykle på 4700 moh. Det var en knallkjekk opplevelse. Dette er verdens farligaste vei. Kan ikke helt fatte at store busse og lastebiler har kjørt på denne veien!me sykla ca 3-4 timer ned over:)

Tid for en aldri saa liten oppdatering:)

2008-03-11T18:08:00.001-07:00

Nå e det jammen på tide med et nytt innlegg her på bloggen. Har vært utrolig lite i det siste. De siste månende for å si det slik…
Men nå har eg endelig fått ned dataen igjen. Etter nesten 5 måneder uten data ,var det godt og endelig få den igjen. Den har hatt en liten tur til Norge på reperasjon. Så dermed med dataen godt på plass har eg større planer om å ta opp igjen blogg- skrivingen min.

Desembermåneden gikk fort. Siden alle ungane hadde sommerferie fra slutten av November til starte av februar var det mye mer ting å finn på siden de ikke trang å gå på skolen. Nesten halvparten av barna reiset hjem til forskjellige slektninger i ferien. Dermed slo de sammen begge barneheimene til en barneheim. Var letter på den måten med å avveksle ferie for de to mødrene som jobber her. 3 av de jentene som ikke reise hjem til slektninger ,jobba dagtid på en barneheim nede i byen. Da de var små bodde de der. Så i starten var det veldig spesielt for de å komme tilbake. Men eg tror det var veldig bra for deres del og kunne komme tilbake som “ansatte”. Me fant på mye forskjellig i ferien. Småkakebaking, pepperkakehusbaking, juleverksted, bowling, fjellturer, jente og guttekvelder og mye mer. Me hadde en fine adventstid sammen med ungane. Men det var mange dager me lenkta hjem og. Var vanskelig å få den rette julestemmningen her i varmen. Det er i slike høgtider me merke at me savna familien ekstra mye.

Det var spesielt å ferie julaften her nede. Natt til julaften sov me alle fire på stua her i leiligheten hos oss. (Marita, Bjørg Marit, Ragnhild og eg) Da me stod opp laga me en goe julefrokost og såg reisen til julestjernen som Bjørg Marita hadde fått i posten fra Norge. Så koselig! Om kvelden feira me julaften sammen med alle borte på den andre barneheimen. Var ikke som jula hjemme men en veldig kjekk kveld.
Nyttårsaften feirte me i Sucre med mange ungdommer fra hele Bolivia. Det er en nyttårsleir som pleie å være hvert år. Blei kjent med mange ungdommer. Merket at det var litt letter å bli kjent med folk når språket har komt seg litt. Men det mangler enda mye.
4 januar var me så heldige å få besøk av Helene Helgøy, Eivind Skjekkeland, Ingrid harestad og Andreas Haugen. Rett etter leiren i Sucre reiste eg og Marita til Santa Cruz for å hente Helene og de. Me hadde ei fine helg i Santa Cruz. Varmt! Me fikk låne huset til Margrethe.
Var og en tur i jungelen med de. Var i apekattparken, flaggermusgråttene, båttur på elva og osv. Me hadde en heftig biltur tilbake. Taxisjøføren tok forbi alle lastebilene og bussene som var, og helst i svinger de det ikke var noe sikt i det hele tatt!me var livredde. Men oppi all redselen måtte alle le litt når Helene begynte å synga “hjemme i himmelen”. Me var letta da me kunne stige ut av bilen i Cochabamba.
Ei uke etter at Helene og de reiset kom Tjerand, Kristoffer og Elisabeth(systera til marita)på besøk. De var så heldige å få være her i karnevaldstida. Det blei mye vannkrig på barneheimen, og nede i byen. Bare me steig ut av bilen i byen kom der vannbalonger i alle retninger, og spesielt den helga da det var parade i byen.

21 februar kom Kjetil(broderen)og Lars Endre(søskenbarnet mitt) ned til Bolivia. De skal være her en måned. På fredagen reiset me tidlig om morgonen opp til Acasio. Det er der tante og onkel har bodd i mange år. Tante og onkel kom og henta oss på halvveien. Det var så spesielt å komme til Acasio. Det er noe helt annet en storbyen Cochabamba. Det er så fredelig og godt!nesten ingen biler og masse fjell. Me hadde ei kjekke helg sammen men tante og onkel. Fikk oss og en tur opp til flystripa. Det var her farmor og farfar landa med småfly da de var ute og beste tane og de for mange år siden. Var bare en helt ubeskrivelig fine utsikt.
Uka etter var det igjen tid for en reise ut av landet fro å fornye visumet. Fredag 29 februar reiset me til Arica me buss. 12 lange timer! Var godt å endelig komme frem til Arica. Me som reiset var Marita, Margrethe, kejtil, Lars Endre og meg. Me leide en leilighet om var neste rett ved stranda. Var så utrolig kjekt å se sjøen igjen. Det er noe eg savner mye i Bolivia. For mange år siden tilhørte noe av sjøen Boliva. Men etter en krig med Chile tok d jøen fra Boliva. Dette er noe som står som et sterkt minne for Bolivia. Derfor er alltid Boliva o Chile litt uvenner. På grunn av det som skjedde for mange år siden.
Nesten hele lørdagen og hele søndagen ble brukt på stranda. Å kjenne sjølukten var bare helt fantastisk!å eg skal så bygge meg hus med sjøen!!
Er så spesielt å komme til Chile. E neste som en europeisk by. Er noen ting som me reagerte på som var ganske forksjelligt fra Bolivia.
Der ligger ikke søppel i gatene,
Bilene tuter ikke på rødt lys
Og bilene stopte når me skulle over veien….J
Mandagsmorgen reiste meg, Kjetil og Lars Endre videre til Tacna, peru. Og derifra videre til Arequipa. Denne byen likte eg! Me fant oss et hotell. Mens guttene gikk opp å slapte av med kabeltv benytta eg sjansen til å handle.ÅÅ kan sei eg var i himmelen då ja. Så kjekt å gå på normal butikker der de ikke bare har “one sice”!Blei lit shopping der jaJ
Dagen etterpå gikk me i et stort kloster. Var veldig spesielt å fint kloster. Det har bevart denne byggningen bra!Arequipa har menga gamle enverdige byggninge. Denne byen har en flott plaza!
Natt til onsdag tok me nattbuss til Cusco. Dette var nemmeligt målet for turen. Cusco og Machu Picchu.
Cusco er en flotte by. Og her var det drøssevis av turister. Machu Picchu er en av verdens mest besøkte turistplassen. Det er blitt så mye at de må lage et maxsantall inngansbilettr hver dag. De er bare 400 som får komme inn hver dag, og bare 200 som får gå inkastien. (den tar 4 dager)hadde me hatt ti skulle me ha tatt denne turen. Er en helt unik opplevelse har eg ørt. Men det er nesten et halvt års ventetid på denne.
Tosdagen kl 6 reiset me opp til machu picchu. Denne store inkabyen ligger et stykke fra Cusco, men det var så verd turen!tror det e det fineste eg har set til nå i Sør Ameika!Det må bare opplevast!har hørt at det skal være bra. Og det var det absolutt!det svarte til forventningene.!
Etter en vellykka tur til denne flotte inkabyen tok me nattbussen til La Paz.
Lørdagen var me så heldige at me fikk sykle dødsveien!det var bare helt rått!Lars Endre var heilt i syene over denne turen. Me blei henta på hotellet og kjørte til et annet hotell og spiste frokost(brød og te..he he. Typisk boliviansk frokost)Derretter kjøte me opp til fjellane. Og der var det snø…SNØ!!!åå kjekt syn!!Me startet å sykle på 4700 moh. Kjente det litt i pusten da ja. Yla vel i ca 30 fø me kom til selve dødsveien. Er heilt sykt å tenke på at den har funger som en vanlig vei for all trafikk helt til i fjor. Tenk at en stor lastebil og store bussen kan kjøre på den veien. Er ikke uten grunn at dette er verdens farligste vei.
For våres del var det et kikk og sykle denne veien. Men må innrømme at eg blei ganske redd då eg gjekk ut på kanten. Kjente det i føttene da ja,….spagettiføtter!!Tre timer bare nedoverJanbefales på det sterkeste!
Syndagen kom me tilake til Cochabamba. Me har hatt en kjekke tu med mange inntrykk. Men det beste med turen var uten tvil Machu Picchu og etter det dødsveienJ

2007-12-19T09:10:00.000-08:00

Maritas og Mariannes juleverksted:)

2007-12-19T08:29:00.000-08:00

Her e litt bilde av pepperkakehusan okkas. Me var saa heldige og fikk gleden av det 2 dager. Den 3 dagen etter at me hadde laga de var det noe grusomt som skjedde. Da me vaakna og morgonen og kom ut var det ikke et fint syn som motte oss. Heile pepperkakekirka vaar laag i en stor hau!snadder, aa me saa brukte saa mye tid paa den. men heldigvis har me julekrybba enda, men den maate me sette i kjoleskapet saa det e ikke saa mye glede me faar av den. he he

Fjelltur:)

2007-12-17T14:20:00.000-08:00

Endelig var dagen kommet for en aldri så liten fjelltur. Hadde snakka lenge om denne turen så var godt at den endelig blei. Dagen for me sulle gå var me ned å handla inn pølser og greier. Pinnebrød fikk me og lagt som me hadde med oss. Men da me stod opp neste morgen var det ikke et kjekt syn som møtte oss da me såg ut av vinduet. Der var det nemmelig noen mørke svart skyer, men som sagt så finst det ikke dårligt vær bare dårlige klær. Stykt vær var ingen hindring. på fjelltur skulle me. Me gikk opp et fjell. Og det var bokstaveligt talt rett opp og. Da me kom på toppen fikk me den flotte utsikten ut over hele byen. Cochabamba er ikke akkurat en liten by. Bjørg Marit imponerte oss alle med sine spesiderkunsaper. etter hvert fikk me fyr på bålet og. Var ikke så mange av barna så hadde tro på at det skulle ga, men til slutt kom det fyr. Me fikk spidda oss pølser, pinnebrød og banasplitt. Knallgodt!
Mens me satt og kosa oss der med bålet fikk me besøk av en som og ville være med. Bare et par meter bortfor kom det en diger tarantell spaserande. AA snadder saa me skreik. Har sett tarantell paa film og bilder, men aldri opplevt en paa saa nert hold. Bjorg Marit tok en stein og knuste den med. Forstaar ikke at hu taarte det!

Da me skulle ned igjen kom regnet, og naar det regner her er det ikke bare litt yr, neida det bare detter ned. Det var en gjeng blaute turgaaerde som ankom barneheimen.

Men til tross for at det regna var det en veldig kjekk tur!

Lussia

2007-12-17T13:57:00.000-08:00

Sist torsdag den 13 desmeber var dagen kommet for lussia. Om dagen baka me masse lussikatta. Noe var til adkjedsfesten som me hadde fo Sonja og Daniel. Det er de to tyske som har bodd ved siden av oss siden slutten av august. Etter nesten 4 maaneder vent paa visum kunne de endeligt reise til Riberalta der de skal jobbe som misjonerer.
Me begynte lussiavandringen hos hanne og Gladys, derretter hos Torild, og til ei dame som hette Hanna som e paa besok. me avslutta turen hos Sonja. Det var me som stodfor syngingen. Men etter at me hadde songet den 20 ganger og mer ble barna og med etter hvert.
Kvelden var me litt overtrette etter at me kom tilbake fra misjonermote hos fam. bore. Me fant ut am me maate jo gjor noe si det var lussi. kl 12 om kvedlen begynte me aa laga lussikatta. imens kledde me oss i hvitt og laga dansefilm til "im dreaming of a white christmas". kl 2 gikk me en runde rundt og snag for ongane og delte ud boller. De var litt i orksa for aa sei det slik. Men me var heilti hundre. He he. Tok en tur innom Torild og og avslutta hos sonja og Daniel.

Hola

2007-12-09T09:18:00.000-08:00

Tenk at naa e me allerede i desember. Fytti saa fort tida gaar naa. Men merker at eg savner norge og familien ganske mye naa i juletider. E veldig vanskeligt aa faa den rette julestemmningen som me liksom skulle ha hatt naa. Satt barnevakt for ongane til Fam. Lia. Der fikk me sitt 3epesoder av jul i skomakergata. Narr me ser den,ja da er de jul:)
Faar liksom ikke den rette stemmningen naar der e 25 grader, skal liksom vere sno paa denne tiden. Men snadder saa godt det e med varmen. saa skal ikke klage paa det!I gaar var eg og Marita med ei norsk jente som hette ingrid til et svommebaseng litt utenfor byen. Det var saa herligt. Laag og solte oss og spiste mango.Mangoen her nede e bare himmelsk god naa:) Me har ikke problem med spise et par til dagen:)Ingrid, hun som var med jobber paa et barnehjem i Tiquipaya. Hu reise hjem i januar. E kjekt aa treffe litt andre norske og. Me var i den internasjonale kirken for forste gang i dag. Var veldig koselig!Men nesten alle som gaar der er amerikanske,saa det e litt spesielt. Alt foregaar paa engelsk. E kjekt aa forstaa hele talen. E litt vanskeligt enda aa faa med seg alt d sier naa de snakker i den kirka me vanligvis gaar i. Der gaar alt paa spansk. Neste sondag tenke me oss paa en ordentlig amerikansk julekonsert i den internasjonale kirken. Blir kjekt!Var lett aa bli kjent med folk her. Traff paa ei svensk dame. Og blei bedt med av noen bolivianske jenter. Skal mote de paa mandag. Tror de blir koseligt:)
Ellers gaar dagane saa de fyke her nede. Er mye som skal ordnes for jul. Faa besok i begynnelsen av januar saa e mye som skal ordnes til da. Men me gleder oss veldig til besok!Ca halvparten av barna er hjemme´paa ferie hos forkskjellige slektninger saa det e bare 9 barn igjen. All bor paa det gamle barnehjemmet. Er uvant for oss aa bo nesten helt for oss selv paa det nye barnehjemmet. Naa har endelig Sonja og Daniel(de to tyske som bor rett ved siden av oss) faat seg visum. De har venta i ca 4 maaneder. De skulle egentlig ha begynt aa jobba i Riberalta(helt nord i Bolivia). de ser frem til aa kunne reise paa fredag. Blir trist!Har blitt saa godt kjent med de. Me maa nok faa til et besok der:)
Fra onsdag har det bare vert 4 barn igjen hjemme. Det er 6 jenter som er paa leir i Sucre. He he me er 4 stykk som jobber for 4 barn. I gaar lagte me pizza med de og saag film paa stua. Overnatta der og.
Neste uke har me fult program. Paa mandag blir det juleverksted med perkakehusbaking. Maa gjor litt for aa faa julestemmning!tenke me skulle faa til en dag paa Tunari og. E nemmeligt sno der naa. ( e et veldig hogt fjell. ca 5000m)Komme til aa kjenne det i pusten ja..
Reise og kansje til Potosi med ungane nesten uke. Hadde vert kjekt. har ikke vert der. Paa nyttar skal me til Sucre paa nyttarsleir. Der kommer det ungdommer fra hele Bolivia. Tror det skal bli kjekt!Blir fotball og mye mer.
Men maa jo ikke glemme og nevne den fantastiske turen me hadde til Arica i Chile sist uke. Der maa eg bare raade alle til aa reise en gang. Det var eg, Marita og Margrethe som reiste. Me reiste med buss fra Cochabamba paa sondags morgen. Det var spennaden aa se naturforkskjellen. Me fikk sett en del av orkenen som er rett for en kommer til Chile. Det var 12 timers lang busstur. Med grenseovergangen fikk me verkelig oppleve at Boliviananrne ikke kan kosystem og ikke har taalmodighet. Me stod bare aa lo over kossen de voksne folkene oppforte seg.
Det var bare helt fantastisk og see sjoen igjen. Det var Playa(strender)saa langt me kunne se.Me bodde i en koselige leilighet ca 10min gaavstand fra standa. Me var flittige brukere av standa. Etter forste dagen var resultatet 3 spaserande hummere;)Det var og saa mye aa handle der, og veldig billigt!Saa jentene var i himmelen for aa si det saan!Planlegger et lite besok i arica igjen naar kjetil og de kommer i februar. Skal til Peru og men reiser innom Arica paa veien.
var bare litt oppdatering for hvordan det gaar her nede:)

Hola

2007-11-13T05:53:00.000-08:00

Sist sondag var eg og marita og besokte fadderbarnet til Irene, Bergitte og Kristine. Han heter Rodrico og r 5 aar gammel. Veldig sot. Det var veldig koseligt og besoke barnehjemmet der han bor. >Det pinsemeningheten i Norge som eiger det.
Me fikk spise middag sammen med de og vere der. Mora som jobbaq i huset var veldig hygglige:)snakka mye med hun. Tenkte eg maate legge ut litt bilder av han. Irene og meg besokte han sist gang me var her ute, men han har vokst mye siden da.
tenkte eg maatte legge ut det fine bilde av meg og marita!var en kveld etter at me hadde vert hele dagen paa canchaen og kjopte mange haardbond. Var meget overtrette!!:)
llers gaar det bare godt her nede i varmen. Kan tenke dere hjemme har nok ganske mye julestemmning naa. Er vanskleig aa faa det her nede. merker at jeg savner det litt.
Om ei uke reiser eg og marita og margrethe(ettaringen so jobber i santa cruz
til arica)det blir good:)

Copacabana

2007-11-08T08:06:00.000-08:00

Her kom endelig litt bilde fra vaares velykkede tur til Copacabana.

For 3 helger siden reiste me 4 som jobbe sammen og Sonja(ei tysk som me gaar paa spraaksolen med) til la paz. Me reiset avgaarde natt til fredag. Det begynte godt med at me satt oss paa feil buss, fant det ut akkurta da bussen skulle til aa kjore. Me fikk farten opp og hoppe av, saa klarte me akkurat og stopp den andre bussen som me hadde biletter til. Det var noen herlige busser. Setene var akkurat som stresslessert som en kunne legge helt ned. good!

Det var eg ganske stort kuldesjokk som motte oss i La Paz. E ganske kaldt der iforhold til her. E jo verdens hoystliggende hovedstad saa det er ikke saa loye.

Me tok bussen videre til copucabana fra La Paz. E bare saa nydeligt der. Copacabana e en liten plass som ligger helt ved grensen til Peru. Den ligger helt bed Titicacasjoen.

Var saa kjekt aa se litt sjo igjen(folte det var som me var med sjoen selv om det bare e en veldig store innsjo)

Me fikk kost oss mye. Fikk sett solnedgangen fra en fjelltopp. ridd paa standen, besokt soloya og mye mer. Folte oss som ordentlige turister. E kjekt a kunne se litt av landet naar vi forst her her borte paa andre siden av jorda. me hadde hele sondagen i La Paz for me tok nattbussen tilbake til Cochabamba igjen.

(var bare en kort oppsumering av vaares tur til Copacabana)

Markedet:)

2007-11-08T07:51:00.000-08:00

Tenkte eg maatte legge ut litt bilder av markedet her nede. Det er bare noe som maa oppleves!her finner en ALT muligt!me er faste stamkunder paa markedet. Spesielt hos de damene som seller oppskaaren ananas. Det er knallgodt!og nypressa appelsinjuice. Det blir ganske mange biter med ananas hver gang me e nede paa Canchaen. :)Faar besok av Kjetil og en del i mars. Det blir kjekt!Snakka med Kejtil for et par dager siden aa daa saa han at det var en ting han hvertfall ville kjope i Bolivia, og det var charango(vet ikke helt hvordan en skriver det)saa her e bilde av litt av utvalget:)

2007-11-08T07:40:00.000-08:00

Har blitt litt lite skriving paa meg paa denne bloggen. Men naa kommer der mange bilder fra det som har skjedd her den siste maaneden. En lordag for et par uker siden var me med tante og onkel ut til feriplassen. Det var bare saa herligt!Det er bare en helt fantastiske plass!Me noyd livet mye da ja. Bada og solte oss og spiste mye papaya. Det e bare saa godt!Kjente me trengte en dag aa slappa av paa. Etter mye spanskstimer er det godt med en dag helt fri:)

Paa sondag skal me til ferieplassen igjen. Det skal vere familiemote med grilling og bading. Denne uken er det fellesperiode for alle misjonerene. Saa da samles de i cochabamba.

Hola amigos:)

2007-11-02T16:40:00.000-07:00

Bare litt bilde saa komme forst. Har ikke tid til aa skirve her, saa teksten komme imorgen:)

Hola amigos

2007-10-02T06:24:00.000-07:00

Frukten her nede er bare helt fantastisk!Dette er fra et stort marked nede i byen:)
Her er litt bilde av vaskingen av klær. Noe eg sldri skal klage på i Norge er vaskemaskinen. Det er bare helt fantastisk!Barna her nede er s goe til å vaske sine egne klær. Til om med hun på 5 vasker sine egne klær.

Nå sitte meg og Marita i leiligheten å forbrede oss til språkskolen. He he. Men det er ikke så lett å lese når internett står på. Så eg tar meg en pause og skriver litt her. I dag er det varmt og godt ute. Merker at sommeren begynner å komme nå. Det er bare så good!Er herligt å få litt sommer her nede siden me ikke hadde så mye sommer i Norge.

Denne uka er Margrete i Cochabamba sammen med Familen Olsen som er misjonærer i Santa Cruz. Margeret er ettåring i Santa Cruz. Er alltid kjekt å treffa litt nye folk.

I kveld skal me spille fotball på skolen sammen med Mie og Lene. Er så festligt å spille her. Blir jo sliten etter 10 min. Er ikke vant med denne høyden. He he

Legger ut litt diverse bilder til her. Er kjekt å ha litt bilde inne på bloggen og:)

Hasta Luego

Diverse fra barnehjemmet

2007-09-30T18:01:00.000-07:00

Her er litt bilder fra banehjmmet. Rett utfor barnehjemmet har vi en pappigøye. I norge har folk vanligvis hane som vekker de om morgonen, mens her har vi en pappigøye. Knalltøffe! Snakke gjør han og.

Rett ved siden av oss bor det to koselige tyske ungdommer. De går og på språkskolen. Sonja har funnet seg godt til rette med hunden:)Marita og Prisilia koser seg under frukt-stunden:)

Bakegruppe

2007-09-30T17:57:00.000-07:00

Hver mandag har me bakgruppe oppe i vår leilighet. Det slår godt ann hos barna!Til nå har vi laget pizzahorn og kanelboller. På mandagsmenyen er det omelett og harvekjeks(he he norsk mat:)....)

Vårt første bakeforsøk i Bolivia:)

2007-09-30T17:40:00.000-07:00

Det hele begynte med at vi skulle bake pizza sammen med

barna. Innhandlingen måtte me ta etter at me var ferdige på språkskolen. Det var en jobb i seg selv for det er ikke akkurat likt som i Norge, men etter en time hadde me funnet alt me skulle. Med godt pågangsmot gikk vi i gang med bakingen. Blei litt misstenksomme da vi såg at deigen var helt gul..he he det var maismel me hadde brukt i stedet for vanlig mel. Nå satt vi igjen med 8 kg maismel..he he:)så me måtte jo prøva å baka noe av den ferdige deigen. Her er altså bilde av resultatet!Det smakte bare heilt drid!

Blei mye latter den kvelden:)

Heldigvis har bakingen blitt velykket etter det. Me gjør ikke den feilen igjen:)

Bilder

2007-09-30T17:35:00.000-07:00

Her kommer litt biler av leiligheten våres. Tenkte det måtte være litt kjek for dere hjemme å se hvordan vi bor:)Bilder forklarer mer enn ord:)

Hola

2007-09-22T05:56:00.001-07:00

Hola Amigos

Heia, tenkte at nå var det på tide å skrive litt her. Er blitt ei stund siden sist nå ja.
Her nede går ting bedre og bedre. Klarer mer og mer se for meg at eg skal bli her nede et år. Tenker ikke lenger på dette oppholdet om en kort ferie Var litt slik i begynnelsen. Var så skummelt å tenke på at her vi skal være her nede i et år, men som sagt så har eg vendt meg til detJ . Men når me ser hvordan folk har det her nede og hvor godt vi har det heima ser vi at dette er et år vi nok har veldig godt av. Det er når en bor en slik plass som dette at en seg hvor godt en har det i Norge.
Dagene går i ett her. Er ikke noe dødtid her i garden nei! he he. Så mail skriving er noe som det blir lite tid til. Står opp i halv 7 tida ,og reiser ned til skolen med Gladys. Så er det et par timer med spanskundervisning. Undervisningen er en til en. Bare meg og en lærer, så det er ganske så intenst, men veldig effektivt! Spesielt for meg som ikke har språkøre i det hele tatt og må ha alt inn med teskei. He he.
Men merker at de 3 ukene vi har gått til nå har vert veldig effektive. Klarer å snakke i enkle setninger, og eg forstår en del av det de sier. Merker at alt blir så mye lettere når språket kommer seg. Er mye lettere å være sammen med barna da. Merker det og på barna at de syns det er lettere å være sammen med oss når vi kan snakke litt med dem.
He he må le når eg tenke på alle de stundene rundt kjøkkenbordet med spanskbøkene framfor oss. Det blir mer syting og frustrasjon om ka i alle dager vi gjør på andre siden av verden! Og i tillegg kan vi ikke språket. Har skrevet dagbok fra første dagen her nede til nå. Det skal blir løye å lese den når vi sitte på flyet hjem. Da komme vi bare til å le av alt det som står der.
Har enda ikke vendt oss til maten helt enda. Her nede vil de gjøre godt med å gi mye mat. Det skal ikke spares på maten når det er besøk. Men for oss nordmenn er dette ganske uvanlig og vanskelig. Me er ikke vant med sånne porsjoner. Så det blei te at me måtte sei at me bare ønska å spise et måltid til dagen nede så ordner vi resten av maten selv. Klarer ikke 2 store middager til dagen. Må fortelle om et tilfelle sist uka. He he. Må bare le når eg tenke på det nå..he heJ
En dag fikk eg 5 poteter, i tillegg til alt det andre. Eg visste ikke kor eg skulle gjør av meg. Marita bare såg på meg og holdt på å le seg i hel. Heldigvis klarte eg å porsjonere det ut til barna rundt meg. Det er lov. Hanne og gjør de mye. Så hun på sida av meg hadde 10 poteter hun spiste. Var veldig fornødde da. He he. Me satt bare og måpte! Tippe at til og med far klare ikke å slå den!he he.
Var vert ute på mye spennende siden sist eg skreiv en mail. Bolivianarane ferier alt slags dager. Det er neste en spesiell dag hver dage. He he. Så i går var det altså dia de amor. Kjærlighetens dagJ he he. Det lige me! 3 dager på rad har det vert forksjellige feiringer på skolen der barna går. Me har fått vert borte å sett på- De er så sykt flinke!er noe helt annet enn Norge når det kommer til dans og skuespill. Det er ikke snakk om å lage til en form for kostyme hjemme nei. Her går de til marked og leier ordentlige kostymer. Både gutter og jenter er med! var så stiligt!
De to eldste brødrene som bor her på barneheimen blei plukket ut i lag med noen andre fra skolen til å spille i en cup sponset av cola cola. Det er så dyktige! I går ar me nede på stadionen og heiet på det. De var så sykt flinke. Men det holdt ikke. De tapte 2-1. Var ufortjent seier til de andre! blei så irriterte. He he. Cupen fungerte slik at det var vinn eller forsvinn. Surt! men uansett var det bra å bli valgt ut til å representere skolen der det går 800 elever.
I dag er det tid for litt handling. Er litt diverse ting me trenge. Så da går turen markedet. E heilt løye her nede. Alt er jo så billig. Og me har blitt påvirka av det. Syns det er dyrt hvis me kjøpe en pakke med tyggi te 2 kr. He he.
Rett ved side av oss bor det 2 tyske. De går på språkkurset sammen med oss. De skal bo her 3 uker til så ska de ut i jungelen og jobbe som misjonærer. Det er ei jente og en gutt. Hu hette Sonja. Er bare så koselige! Men e ganske så festlig. Føle oss ganske så flerkulturelle. Når vi snakker sammen går det for det meste i engelsk. Så i tillegg til å lære spansk får vi praktisere engelsken våres ganske mye. Men etter hvert som vi lærer mer og mer spansk går det helst over til det vi snakker. He he. Eg trenger sterkt praksis i engelsken min ogJ ikke sant liseJ he he.
Var bare litt oppdatering om hva som skjer i mitt liv her nede i BoliviaJ komme flere oppdateringer etter hvert.
Me har fått te skype her nede. Så hvis der en noen av dere som har skype hadde det vert fint og fått adressen deres så kan me jo snakkas over telefonJ e noe annet å snakke sammen i stadet for bare nakke over mailJ

Hasta luego!

HOLA

2007-09-16T19:52:00.000-07:00

Er ei stund siden det blei skrevet noe her, så det er jammen på tide med litt oppdatering:O)
Dagane går for det meste i ett.Er ikke mye døtid her nei!he he. På formiddagen er me på språkkurset og etterpå med barna. Er veldig kjekt å vere sammen med barna men er så vanskeligt å ikke kunne kommunisere sammen ordentlig.Gleder meg til meg til samtalane går litt av seg selv.
Sist søndag tok vi med oss nesten alle barna opp til Kristusstatuen. Var veldig spennande, men sykt varmt!me jekk trappene opp!!og det e ikke få helle..he he. Kjente det godt i beinan når me stod opp dagen etterpå. Søndagskvelden var mg og Marita på besøk hor tante Gunvor og de. Var veldig kjekt! Kjetil og Kristine skulle reise videre til Santa Cruz dagen etterpå, så derfor fekk me treffa de og før de reiste.
På fredag bestemte me oss for at me skulle bake sammen med barna. Det var Pizza som stod på menyen. Etter språkkurset på dagen reiste me til Ic Northe. Tror nesten m jekk rundt i butikken en time bare for å finna ut ka det forskjellige tingan var. Etter mye om å men fant me alt me skulle. Då me kom te barnehjemmet og skulle begynne og bake var det noe som ikke stemte. Deigen hadde s spesiell gulfarge og konsistensen var ikke som vanlige deiger. Grunnen til at det var så sepesielt var pga av at i stedet for vanlig hveteel hadde me kjøpt maismel. Me hadde altså kjøpt 8 kg med maismel. Tenkte at me skulle bake brød selv så me trenget hvetemel me og, men det var altså maismel. Så nå går me å gruble på ka me kan bruka 8 kg maisenamel te...he he. :O)men det blei en snadder pizza te slutt når me fekk lagt nye deig av vanligt mel..he he:)
te tros for den litt misslykka bakingen på fredag blei det litt mer vellykka på lørdagen. Etter å ha vert på chancahan og kjøpt oss divese meltyper bakte eg og marita oss grovt brød og rundstykker. Det var rett og slett bare herligt!
Må jo ikke glemme å nevne at her en dag da me skulle gå til det andre barnehjemmet fekk me oppleva noe som eg håpe me ikke oppleve så alt for mange ganger. Marita gjekk rett forbi en tarantell!E gla for at me har leilighet i 2 etasje!
I dag tok me med noen av barna på Fotballkamp. Det var et lag fra la paz mot et lag i cochabamba. Var så festligt. Det var ikke sånn g hadde trodd det skulle vere. De la seg ned for nesten alt. Låg nesten me på bakken en de var oppe. Var nesten alltid en eller annen som låg nede. he he:)For å sei det sånn så var det mye filming!
var bare litt oppdatering om hva som har skjedd i bolivia i det siste:)
Stresser enda med å legger ut bilder, men de kommer:)
Hasta luego:)

Hei

2007-09-04T07:15:00.000-07:00

Nå har me begynt med språktimer. Hadde de første 4 timene i gå. Kun meg og en lærer, så det er ganske mye terping. Må holde hode kaldt da. Skal ha 4 timer 5 dager i uka i en måned, så håper at eg kommer inni språket etter hvert da. Har funet ut at eg ikke har noe særligt språk-øre.
Eg begynner å trives bedre og bdre for hver dag som går. Er mye å sette seg inni, men det komme etter hvert. Kan ikke ta alt på en gang:)Spilte fotball md en gjen i går. Knallkjekt!Har fotballbane rett ved barnehjemmet så den komme til å bli flittigt brukt. Husmora prøvte å lære meg å ekle i går. Gikk ikke så bra. Får ta det når språket er mer på plass.
I dag ligger eg strekk ut i senga. Så det blir ikke noe språktimer på meg i dag. Spydde i heile natt. de tre andre hadde en tur for to dager si, men da slapp eg unna så nå var det visst min tur. Håper bare det gå over fort.
Skal prøve å oppdatere bloggen så mye eg kan. Men er alltid kjekt med litt mailer og:)
Prøver å legge utbilde, men er ikke så lett. Må nok ned til byen gjør det.

Hei

2007-09-02T16:17:00.000-07:00

Litt tid for oppdatering her ja!!
Nå har me komt oss ned til Bolivia. Turen ned gikk veldig godt, men det var 10 lange timer i Sao Paulo. Me fekk tida til å gå med at me såg noen filmer.Meg og Marita satt oss ed på flyplassen i Paris og såg film. Fekk en del rare blikk da..J
Me kom til Cochabamba onsdag kl 12 på kvelden. Der blei me møtt av Gladys og Hanne(de to som driver barnehjemmet) i tillegg var tante Gunvor og onkel Kjell der. De hadde med norske flagg. KnallkoseligtJ
Barnehjemmet er nå delt i to, det bor ca 10 barn på hvert barnehjem. Barna er bare så koselige. Er ikke vanskelig å bli kjent med de. Eg og Marita bor i den nye leiligheten på det nye barnehjemmet. Knallfint! Komme bilde av leiligheten etter hvert. Internett er så ganske seint her så det tar så lang tid legge de innpå. Men kommer snartJ
Eg sliter ganske mye med språket. De andre har hatt en del spansktimer når de gikk på Fjellheim, så de har de grunnleggende inne. Kommer til å ta et intensivt språkkurs den først måneden for å få inn språket. Er så vanskelig å være sammen med barna når vi ikke forstår hverandre. Har stor betydning for resten av året at eg lærer språket tidlig.
Her i Bolivia er det mye som er annerledes i forhold til Norge, men de kommer me til å venne oss til etter hvert. Er enda en stor uvant å måtte kaste dopapiret i søppelbøtten ved siden av doet..he he.
Me begynner ikke å jobbe før over helga. Så i går kveld var me nede i byen en tur. Var en tur på et stort marked ,og spiste is på Dumbo. Sleit litt med å komme oss hjem igjen for me kunne ikke veien tilbake. Men etter en del feilkjøring fant taxien frem. Var ganske letta då ja!
I går kveld var me på ungdomsmøte på skolen der barna går. Det var veldig koseligt. Traff mie og lene der og(to norske som jobbe på kolen og i kirka)Veldig koselige og innkluderane. Kommer til å gå der på lørdagene fremover.
Var bare litt oppdatering om kossen det stå til her. Skal prøve å bli flink til å oppdatere bloggenJ

Snart avreise!

2007-08-25T09:51:00.000-07:00

Ja då var det tid for å ta denne bloggingen litt seriøst. Har fått beskjed av mange at eg må laga meg en blogg før eg reise så de kan se litt koss det går i Bolivia. E hvertfall e goe begynnelse detta.
4 daga igjen te avreise. Holle på å pakka nå. Måtte le litt da eg vekte kofferten. Etter å bare ha pakt klenå ,viste tallet på vekta 21,5 kg. Og det er kun lov te og ha med 20 kg..he he:)Jenta så ikke kan pakka,..... jeps det e meg!Får bare satsa på at det går bra når e komme te flyplassen. Var i Stavanger og trefte folk en siste gang før avreise. Var knallkoseligt:)