Tid for en aldri saa liten oppdatering:)

Nå e det jammen på tide med et nytt innlegg her på bloggen. Har vært utrolig lite i det siste. De siste månende for å si det slik…
Men nå har eg endelig fått ned dataen igjen. Etter nesten 5 måneder uten data ,var det godt og endelig få den igjen. Den har hatt en liten tur til Norge på reperasjon. Så dermed med dataen godt på plass har eg større planer om å ta opp igjen blogg- skrivingen min.



Ÿ Desembermåneden gikk fort. Siden alle ungane hadde sommerferie fra slutten av November til starte av februar var det mye mer ting å finn på siden de ikke trang å gå på skolen. Nesten halvparten av barna reiset hjem til forskjellige slektninger i ferien. Dermed slo de sammen begge barneheimene til en barneheim. Var letter på den måten med å avveksle ferie for de to mødrene som jobber her. 3 av de jentene som ikke reise hjem til slektninger ,jobba dagtid på en barneheim nede i byen. Da de var små bodde de der. Så i starten var det veldig spesielt for de å komme tilbake. Men eg tror det var veldig bra for deres del og kunne komme tilbake som “ansatte”. Me fant på mye forskjellig i ferien. Småkakebaking, pepperkakehusbaking, juleverksted, bowling, fjellturer, jente og guttekvelder og mye mer. Me hadde en fine adventstid sammen med ungane. Men det var mange dager me lenkta hjem og. Var vanskelig å få den rette julestemmningen her i varmen. Det er i slike høgtider me merke at me savna familien ekstra mye.

Ÿ Det var spesielt å ferie julaften her nede. Natt til julaften sov me alle fire på stua her i leiligheten hos oss. (Marita, Bjørg Marit, Ragnhild og eg) Da me stod opp laga me en goe julefrokost og såg reisen til julestjernen som Bjørg Marita hadde fått i posten fra Norge. Så koselig! Om kvelden feira me julaften sammen med alle borte på den andre barneheimen. Var ikke som jula hjemme men en veldig kjekk kveld.
Ÿ Nyttårsaften feirte me i Sucre med mange ungdommer fra hele Bolivia. Det er en nyttårsleir som pleie å være hvert år. Blei kjent med mange ungdommer. Merket at det var litt letter å bli kjent med folk når språket har komt seg litt. Men det mangler enda mye.
Ÿ 4 januar var me så heldige å få besøk av Helene Helgøy, Eivind Skjekkeland, Ingrid harestad og Andreas Haugen. Rett etter leiren i Sucre reiste eg og Marita til Santa Cruz for å hente Helene og de. Me hadde ei fine helg i Santa Cruz. Varmt! Me fikk låne huset til Margrethe.
Ÿ Var og en tur i jungelen med de. Var i apekattparken, flaggermusgråttene, båttur på elva og osv. Me hadde en heftig biltur tilbake. Taxisjøføren tok forbi alle lastebilene og bussene som var, og helst i svinger de det ikke var noe sikt i det hele tatt!me var livredde. Men oppi all redselen måtte alle le litt når Helene begynte å synga “hjemme i himmelen”. Me var letta da me kunne stige ut av bilen i Cochabamba.
Ÿ Ei uke etter at Helene og de reiset kom Tjerand, Kristoffer og Elisabeth(systera til marita)på besøk. De var så heldige å få være her i karnevaldstida. Det blei mye vannkrig på barneheimen, og nede i byen. Bare me steig ut av bilen i byen kom der vannbalonger i alle retninger, og spesielt den helga da det var parade i byen.





21 februar kom Kjetil(broderen)og Lars Endre(søskenbarnet mitt) ned til Bolivia. De skal være her en måned. På fredagen reiset me tidlig om morgonen opp til Acasio. Det er der tante og onkel har bodd i mange år. Tante og onkel kom og henta oss på halvveien. Det var så spesielt å komme til Acasio. Det er noe helt annet en storbyen Cochabamba. Det er så fredelig og godt!nesten ingen biler og masse fjell. Me hadde ei kjekke helg sammen men tante og onkel. Fikk oss og en tur opp til flystripa. Det var her farmor og farfar landa med småfly da de var ute og beste tane og de for mange år siden. Var bare en helt ubeskrivelig fine utsikt.
Uka etter var det igjen tid for en reise ut av landet fro å fornye visumet. Fredag 29 februar reiset me til Arica me buss. 12 lange timer! Var godt å endelig komme frem til Arica. Me som reiset var Marita, Margrethe, kejtil, Lars Endre og meg. Me leide en leilighet om var neste rett ved stranda. Var så utrolig kjekt å se sjøen igjen. Det er noe eg savner mye i Bolivia. For mange år siden tilhørte noe av sjøen Boliva. Men etter en krig med Chile tok d jøen fra Boliva. Dette er noe som står som et sterkt minne for Bolivia. Derfor er alltid Boliva o Chile litt uvenner. På grunn av det som skjedde for mange år siden.
Nesten hele lørdagen og hele søndagen ble brukt på stranda. Å kjenne sjølukten var bare helt fantastisk!å eg skal så bygge meg hus med sjøen!!
Er så spesielt å komme til Chile. E neste som en europeisk by. Er noen ting som me reagerte på som var ganske forksjelligt fra Bolivia.
Ÿ Der ligger ikke søppel i gatene,
Ÿ Bilene tuter ikke på rødt lys
Ÿ Og bilene stopte når me skulle over veien….J
Mandagsmorgen reiste meg, Kjetil og Lars Endre videre til Tacna, peru. Og derifra videre til Arequipa. Denne byen likte eg! Me fant oss et hotell. Mens guttene gikk opp å slapte av med kabeltv benytta eg sjansen til å handle.ÅÅ kan sei eg var i himmelen då ja. Så kjekt å gå på normal butikker der de ikke bare har “one sice”!Blei lit shopping der jaJ
Dagen etterpå gikk me i et stort kloster. Var veldig spesielt å fint kloster. Det har bevart denne byggningen bra!Arequipa har menga gamle enverdige byggninge. Denne byen har en flott plaza!
Natt til onsdag tok me nattbuss til Cusco. Dette var nemmeligt målet for turen. Cusco og Machu Picchu.
Cusco er en flotte by. Og her var det drøssevis av turister. Machu Picchu er en av verdens mest besøkte turistplassen. Det er blitt så mye at de må lage et maxsantall inngansbilettr hver dag. De er bare 400 som får komme inn hver dag, og bare 200 som får gå inkastien. (den tar 4 dager)hadde me hatt ti skulle me ha tatt denne turen. Er en helt unik opplevelse har eg ørt. Men det er nesten et halvt års ventetid på denne.
Tosdagen kl 6 reiset me opp til machu picchu. Denne store inkabyen ligger et stykke fra Cusco, men det var så verd turen!tror det e det fineste eg har set til nå i Sør Ameika!Det må bare opplevast!har hørt at det skal være bra. Og det var det absolutt!det svarte til forventningene.!
Etter en vellykka tur til denne flotte inkabyen tok me nattbussen til La Paz.
Lørdagen var me så heldige at me fikk sykle dødsveien!det var bare helt rått!Lars Endre var heilt i syene over denne turen. Me blei henta på hotellet og kjørte til et annet hotell og spiste frokost(brød og te..he he. Typisk boliviansk frokost)Derretter kjøte me opp til fjellane. Og der var det snø…SNØ!!!åå kjekt syn!!Me startet å sykle på 4700 moh. Kjente det litt i pusten da ja. Yla vel i ca 30 fø me kom til selve dødsveien. Er heilt sykt å tenke på at den har funger som en vanlig vei for all trafikk helt til i fjor. Tenk at en stor lastebil og store bussen kan kjøre på den veien. Er ikke uten grunn at dette er verdens farligste vei.
For våres del var det et kikk og sykle denne veien. Men må innrømme at eg blei ganske redd då eg gjekk ut på kanten. Kjente det i føttene da ja,….spagettiføtter!!Tre timer bare nedoverJanbefales på det sterkeste!
Syndagen kom me tilake til Cochabamba. Me har hatt en kjekke tu med mange inntrykk. Men det beste med turen var uten tvil Machu Picchu og etter det dødsveienJ