En ubehagelig opplevelse

Maa nesten skrive om noe som skjedde oss paa paaskeaften. Me hadde vert ute hele dagen . Litt paa canchaen(et enormt marked)og litt med et symmebaseng som ligger i byen. Me fant ut at me skulle ta oss noe mat paa Paprika. Den ligger ikke saa langt fra Pradon, ei store hovedgate i cochabamba. Kl var ikke mer en litt for 7 paa kvelden. Me gikk alle 3(meg, Marita og Beate(systera til Marita som er paa besok)mens me gikk der kom det en gutt paa vel 15 aar og ville ha penger av oss. Han stilte seg opp forand Marita som gikk bakerst. Meg og Beate fikk ikke helt med oss hva som skjedde saa me gikk bare videre. plutselig rope marita "han har kniv!"Han spurte henne fyst om penger, naar hu ikke gav han det viste han kniven han hadde gjemt i haanden under jumperen. Hun tok opp det fyste hun fant i taska, men det var ikke mer enn 20 saa han kom nermere med kniven. Hun fant alt hun hadde av penger i taska og sa at naa hadde hu ikke mer. Alt skjedde saa fort at meg og Beate ikke fikk med oss helt hva som skjedde. Han gikk da han hadde faat det han ville. Me forta oss og gaa bort til en resturang som laag bare noen meter ovenfor. Det e spesielt aa tenke paa at han klarte aa rane noen paa en plass der det er saa mye folk, og saa mange resturanger.
Der satt mange folk ute paa resturangen. Og de fatta at noe hadde skjedd da de saag ansiktsutrykket vaares og at Marita grein. 2 menn fra cuba som og var paa resturangen kom ut og spurte ka som hadde skjedd. Me fikk sagt det, og akkurat da me stod og snakka me de gikk han som hadde rana forbi paa andre siden av veien. De sprang over og fikk tatt han. Marita fikk noen av pengane tilbake og de fikk tatt kniven fra han. Eller retter sagt de fant den itte han hadde gaat ,i bedet. Han hadde nok stukket den nedi der naar han saag de kom etter han.

Etterpaa blei med bedt paa ol av de kjekke som hjalp oss. Men me var saa redde at me takka fint nei, og takka mye for hjelpen. Me var bare saa redde at me ville bare komma oss bort.

Det e grusomt aa oppleva noe slik som det, men eg tror at naa har me faat litt stokken i oss saa naa passe me oss litt mer naa fremover...:)