Hola

Hola Amigos

Heia, tenkte at nå var det på tide å skrive litt her. Er blitt ei stund siden sist nå ja.
Her nede går ting bedre og bedre. Klarer mer og mer se for meg at eg skal bli her nede et år. Tenker ikke lenger på dette oppholdet om en kort ferie Var litt slik i begynnelsen. Var så skummelt å tenke på at her vi skal være her nede i et år, men som sagt så har eg vendt meg til detJ . Men når me ser hvordan folk har det her nede og hvor godt vi har det heima ser vi at dette er et år vi nok har veldig godt av. Det er når en bor en slik plass som dette at en seg hvor godt en har det i Norge.
Dagene går i ett her. Er ikke noe dødtid her i garden nei! he he. Så mail skriving er noe som det blir lite tid til. Står opp i halv 7 tida ,og reiser ned til skolen med Gladys. Så er det et par timer med spanskundervisning. Undervisningen er en til en. Bare meg og en lærer, så det er ganske så intenst, men veldig effektivt! Spesielt for meg som ikke har språkøre i det hele tatt og må ha alt inn med teskei. He he.
Men merker at de 3 ukene vi har gått til nå har vert veldig effektive. Klarer å snakke i enkle setninger, og eg forstår en del av det de sier. Merker at alt blir så mye lettere når språket kommer seg. Er mye lettere å være sammen med barna da. Merker det og på barna at de syns det er lettere å være sammen med oss når vi kan snakke litt med dem.
He he må le når eg tenke på alle de stundene rundt kjøkkenbordet med spanskbøkene framfor oss. Det blir mer syting og frustrasjon om ka i alle dager vi gjør på andre siden av verden! Og i tillegg kan vi ikke språket. Har skrevet dagbok fra første dagen her nede til nå. Det skal blir løye å lese den når vi sitte på flyet hjem. Da komme vi bare til å le av alt det som står der.
Har enda ikke vendt oss til maten helt enda. Her nede vil de gjøre godt med å gi mye mat. Det skal ikke spares på maten når det er besøk. Men for oss nordmenn er dette ganske uvanlig og vanskelig. Me er ikke vant med sånne porsjoner. Så det blei te at me måtte sei at me bare ønska å spise et måltid til dagen nede så ordner vi resten av maten selv. Klarer ikke 2 store middager til dagen. Må fortelle om et tilfelle sist uka. He he. Må bare le når eg tenke på det nå..he heJ
En dag fikk eg 5 poteter, i tillegg til alt det andre. Eg visste ikke kor eg skulle gjør av meg. Marita bare såg på meg og holdt på å le seg i hel. Heldigvis klarte eg å porsjonere det ut til barna rundt meg. Det er lov. Hanne og gjør de mye. Så hun på sida av meg hadde 10 poteter hun spiste. Var veldig fornødde da. He he. Me satt bare og måpte! Tippe at til og med far klare ikke å slå den!he he.
Var vert ute på mye spennende siden sist eg skreiv en mail. Bolivianarane ferier alt slags dager. Det er neste en spesiell dag hver dage. He he. Så i går var det altså dia de amor. Kjærlighetens dagJ he he. Det lige me! 3 dager på rad har det vert forksjellige feiringer på skolen der barna går. Me har fått vert borte å sett på- De er så sykt flinke!er noe helt annet enn Norge når det kommer til dans og skuespill. Det er ikke snakk om å lage til en form for kostyme hjemme nei. Her går de til marked og leier ordentlige kostymer. Både gutter og jenter er med! var så stiligt!
De to eldste brødrene som bor her på barneheimen blei plukket ut i lag med noen andre fra skolen til å spille i en cup sponset av cola cola. Det er så dyktige! I går ar me nede på stadionen og heiet på det. De var så sykt flinke. Men det holdt ikke. De tapte 2-1. Var ufortjent seier til de andre! blei så irriterte. He he. Cupen fungerte slik at det var vinn eller forsvinn. Surt! men uansett var det bra å bli valgt ut til å representere skolen der det går 800 elever.
I dag er det tid for litt handling. Er litt diverse ting me trenge. Så da går turen markedet. E heilt løye her nede. Alt er jo så billig. Og me har blitt påvirka av det. Syns det er dyrt hvis me kjøpe en pakke med tyggi te 2 kr. He he.
Rett ved side av oss bor det 2 tyske. De går på språkkurset sammen med oss. De skal bo her 3 uker til så ska de ut i jungelen og jobbe som misjonærer. Det er ei jente og en gutt. Hu hette Sonja. Er bare så koselige! Men e ganske så festlig. Føle oss ganske så flerkulturelle. Når vi snakker sammen går det for det meste i engelsk. Så i tillegg til å lære spansk får vi praktisere engelsken våres ganske mye. Men etter hvert som vi lærer mer og mer spansk går det helst over til det vi snakker. He he. Eg trenger sterkt praksis i engelsken min ogJ ikke sant liseJ he he.
Var bare litt oppdatering om hva som skjer i mitt liv her nede i BoliviaJ komme flere oppdateringer etter hvert.
Me har fått te skype her nede. Så hvis der en noen av dere som har skype hadde det vert fint og fått adressen deres så kan me jo snakkas over telefonJ e noe annet å snakke sammen i stadet for bare nakke over mailJ

Hasta luego!