Jungeltur og Tunari

I helga var endelig tiden inne for den omtalte jungelturen. Etter 3 forsøket gikk det endelig!
Fredag fikk eg telefon at det ikke ble før på lørdagen, for der var noe galt med flymotoren. Me hadde alle liten tro på at det i hele tatt skulle bli. Men det ble! Lørdags morgen kl halv 8 var me alle på plass på flyplassen. Det var utrulig fint å se hele Cochabamba fra småflyet. Er en enorm by me bor i!
Småflyturen var bare helt topp! Er noe helt annet å ta småfly enn disse store flyene. Etter en 1,5 timers tur kom me fra til jungelen. Der var ikke så varmt som me hadde trodd, ble jakke me gikk i for det meste hele oppholdet. Men var ganske greit, for resultatet ble bare et par myggstikk.
Me sov hjemme hos familien til Nemesio(han som hadde ansvar for turen)Han eig 9 garder der nede i San lorenzo.
Nesten rett etter at me kom gikk me bort til skolen med ei jente som hette Carmen. Der var det basketballturnering for alle jentene og noen av guttene på skolen. Her i Bolivia er det ordentlig opplegg når der en form for ”festival”: alle måtte synge nasjonalsangen, ulike folk talte og div.
Før me reiste ut til plassen me skulle sove fikk me Almuerzo(middag). Det var godt, men kyllingføttene og kyllinghjertene klarte me ikke spise opp. Her er det uhøflig hvis en ikke spise opp det som er bitt servert på tallerkene. Me var meget glad for at me fikk ause oppå selv. Det er mye eg har vent meg til å spise her nede, men kyllingføttene er noe av det eg enda ikke har klart vende meg til. Det frister ikke så mye å spise det når en ser neglene og diverse!

I kveldingen fikk me utlevert hver sin hest. Deretter var tiden inne for overnatting i telt ute i jungelen. Det var bare så kjekt å ri igjen!Det var godt me hadde hestene. Mange plasser var der så mye vann at det hestene neste begynte å svømme. Me begynte litt seint på turen, å me kom ikke frem før der ble mørkt. Det var helt spesielt å ri når en nesten ikke kunne se hesten engang. Me måtte bare stolte 100 % på hesten at den fant frem. Da me kom frem etter 3 timer på hesteryggen ble me servert piraya! Det var knallgodt!Litt kult å ha spist det! Det var så godt å fredelig der me kom. Ingen biler og ingen hunder som gjødde!som en sier på spansk”otra vida”det er et helt annet liv i jungelen enn i storbyen. Eg kunne godt tenk meg å ha bodd der. Minner litt om en cowboyplass i USA.
Da det var blitt mørkt og godt var tiden inne for krokkodillejakten. Var litt festlig. I starten da me begynte å gå var der ganske mye vann. Me alle 4 hadde bare joggesko på. Me hoppa fra tue til tue for ikke å bli blaute. De to lokale som var med oss bare lo. En sa at me måtte bare hoppe uti, dess lenge uti me kom dess høgere gikk vannet opp. Må innrømme at det var litt skummelt å vasse til knes i vannet der me skulle jakte på krokkodille. Båten me brukte var en utholt trestamme. Den låg helt nede til vannet. Fra båtkanten og ned til vannet var det sikkert ikke mer en 5 cm..
Det var en helt spesiell opplevelse. Kan nesten ikke forklares, må bare opplevast!Me fikk sitt et par store krokkodiller, men me bomma på de. Me hadde me lommelykt, me lyste rundt for å se om me såg to øyner. Grete traff en krokkodille midt mellom øynene, perfekt skudd!Men det viste seg at det var en krokkodille som nettopp hadde blitt født!he he
Mens me satt der ute i båten kom fiskene hoppene opp i båten våres. Fikk til om meg et par i fanget og! det ble bare den litt krokkodillen på oss, men me fikk skutt en stor en, men me fant den ikke når me kom frem. Var så vanskelig å komme frem til der den låg. De om var me oss pleier å jakte på krokkodiller for å lage diverse ting om pengetakser, belter osv. dette blir solt i USA og Italia. Etter et par en 4 timer tur ute i båten tok me fatt på hjemveien. Det var godt å ta på seg noe tørre kler og legge seg i teltet.
Neste morgen da me stod opp låg den lille krokkodillen ferdig steik på bordet, klar til å spises. De var veldig godt!minnet om fisk og kylling!kult å ha spist krokkodille!etter en goe frokost satt me oss på hesteryggen på vei hjem. Om ettermiddagen gikk me tur og fikk skyte litt på fugler. Om kvelden slappa me bare av og spilte litt kort med ungane som bodde i huset. Me var alle 4 så utslitt etter den forje natta at de blei en tidlig kveld på alle.
Mandagsmorgen reiste me hjem igjen med småflyet. En fantastisk opplevelse!
Dette var rett og slett bare en helt fantastisk tur!!

I går(søndag) tok me med oss de fleste ungane og reiste med opp til tunari. Me starta kl 7 fra barneheimen og kom hjem kl 8 om kvelden. Me var kjempeheldige med veret. Helt blå himmel, og lite vind. Tunari er det høyeste fjellet i Covhabamba. Det er 5030 moh. Det var ikke så langt å gå fra der bussen stoppa. Stoppa på 4000 moh, men en må bare gå så sykt seint for det er så høyt. Mange av ungane måtte snu, men me var så bestemte på at me skulle opp, så etter et par timer kom me oss opp. Det var bare en helt syke utsikt over byen! kult å ha vert på 5030 moh. Gallhøgpiggen blir ikke noe særlig i forhold til dette!

selskap

Selskap for Marita

Den 28 april ble min min kjere samboer, Marita 21 aar. Me har hatt et knallkjekt aar her nede i Bolivia ilag(selv om hemilengselen har vert der mange ganger sitter eg igjen med mange goe minner!)Gla i deg!

Me feirte dagen hennas paa ferieplassen og om kvelden hadde me taco og filmkveld. Knallkjekt!!

Piknikk i parken

Resultatet etter aa ha sykla dodsveien i La paz, var ca 30 myggstikk paa hver fot. og fotter som tommerstokker!!:)

Naa e tida inne for et nytt innlegg. Mye har skjedd i den sista tida.
I gaar hadde me selskapm for allle som hadde fylt aaret siden februar. Dagen starta med lekselesing. Plutselig ringte Gladys og sa at me maate si at alle maate dusje og finne frem finklern.a Og da var det bare en time igjen til selskapt. For aa si det saa saa ble det en festlig time. KOm mange fine kommetarer. Me satt og skulle finne kler til de to minste gutten(Carlos og Jesus). Fant ei dongribokse til Carlos og ei fin dressbokse til Jesus. Pluteslig seie Carlos”den boksa til Jesus e “gay”….”mego g Marita fikk saa sjokk da me horte det., Han Lille kom med den komentaren. Blei mye latter og loye daa!men etter mye og og menn ble alle endelig ferdige, og me var klare for selskap!
Det var et kosleigt selskap med goe mato g mye salsadansing:)Jesus og Lisandra var kveldens danselover!!:)

I morgen reise meg til Tingequipaya med Toril. Hu jobba som lerer der for syskenbarna min. Turen starter imorgen kl 7. derretter venter det 9 timer i bilen for me e framme. Blir kjekt aa komme ut paa landsbygda og se litt, ikke bare i byen. Faar litt annet inntrykk av Bolivia da.

Neste helg er tida endelig kommet for jungeltur.- Eg Reiser med de tre vernepleirestudenten dom bor rett ved siden av oss(Renate, Grethe og kristin)Me Reiser paa fredag med smaafly i to timer. De som har vert der sier at det er en tur for livet saa ser frem til det. Me skal ut paa krokkodillejakt om natt og paa ritur rundt i jungelen. Me glede oss som noen Unger!!

Litt diverse bilder fra hverdagene paa barneheimen